Slik har jeg hørt det:

En gang holdt Mesteren til blant kuruene, i en av byene deres som het Kammasadamma. Der henvendte Mesteren seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Mester,» svarte de ham. Mesteren sa:

«Hvordan er det, munker, har dere full forståelse?»

En av munkene svarte:

«Ja, jeg har full forståelse, Mester.»

«Hvordan er så forståelsen din, munk?»

Munken gjorde rede for sin forståelse, men Mesteren var ikke fornøyd. Da sa Ananda:

«Det ville passe bra om du kunne gjøre rede for hva som er full forståelse, Mester. Munkene vil huske det du sier.»

«Så hør godt etter og følg godt med, Ananda, så skal jeg forklare det.»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene. Mesteren sa:

«En munk som har full forståelse, innser at de mange forskjellige formene for lidelse som kan opptre her i verden, har sammenheng med forfall og undergang. Derfor spør han seg selv hva som er grunnlaget og årsaken til forfall og undergang, hva det er som opprettholder forfall og undergang og hva som skal til for å gjøre slutt på forfall og undergang. Når han forstår dette, innser han at de mange forskjellige formene for lidelse som kan opptre her i verden, og som har sammenheng med forfall og undergang, blir til ut fra bindinger. Disse bindingene opprettholder forfall og undergang, og blir det slutt på disse bindingene, blir det også slutt på forfall og undergang. Da forstår han forfall og undergang, han forstår årsaken til forfall og undergang, han forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og han forstår den rette veien til å gjøre slutt på forfall og undergang. Når han har kommet så langt, praktiserer han læren i dens minste detalj. Dette kalles en munk som har kommet fram til en fullstendig utslettelse av lidelsen og som har gjort slutt på forfall og undergang.

Når han har full forståelse, spør han seg også hva som er grunnlaget og årsaken til disse bindingene, hva det er som opprettholder dem og hva som skal til for å sette dem ut av kraft. Da innser han at det er begjæret som er grunnlaget og årsaken til disse bindingene, det er begjæret som opprettholder dem, og blir det slutt på begjæret, forsvinner også disse bindingene. Han forstår bindingene, han forstår hvordan de oppstår, hva som opprettholder dem og hvordan de tar slutt, og han forstår også veien til å gjøre slutt på dem. Dette kalles en munk som har kommet fram til en fullstendig utslettelse av lidelsen og som har gjort slutt på disse bindingene.

Når han har full forståelse, spør han seg også hvordan dette begjæret oppstår og hvor det etablerer seg. Da innser han at der vi finner noe vi liker her i verden, der oppstår dette begjæret og der etablerer det seg. Hva er det vi liker her i verden? Vi liker synsinntrykk. Der oppstår dette begjæret og der etablerer det seg. Vi liker hørselsinntrykk, dufter, smaksinntrykk, berøringer og ideer. Der oppstår dette begjæret og der etablerer det seg.

Alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betraktet det som deres eget, som sunnhet og fred, de fikk sterkere begjær, munker. Da begjæret ble sterkere, ble også bindingene sterkere, og da bindingene ble sterkere, ble også lidelsene sterkere. Siden lidelsene ble sterkere, slapp de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som kommer til å betrakte det som deres eget, som sunnhet og fred, de kommer til å få sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betrakter det som deres eget, som sunnhet og fred, de får sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Det er som et vakkert beger med velluktende og velsmakende drikke i, munker. Men det er blandet gift i drikken. Så kommer det en mann som er tørst, trett og utslitt av heten. De rekker ham begeret og sier:

‘Se her, min gode mann. I dette vakre begeret er en drikk som både lukter og smaker godt, men det er gift i den. Du kan drikke hvis du vil. Mens du drikker, vil du nyte skjønnhet, god duft og god smak. Men etter at du har drukket, kommer du til å få fryktelige smerter så du antagelig dør av det.’

Mannen tenker seg ikke om, men griper grådig etter begeret og tømmer det i ett drag. Deretter får han fryktelige smerter og dør. På samme måte er det med alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betraktet det som deres eget, som sunnhet og fred. De fikk sterkere begjær, munker. Da begjæret ble sterkere, ble også bindingene sterkere, og da bindingene ble sterkere, ble også lidelsene sterkere. Siden lidelsene ble sterkere, slapp de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som kommer til å betrakte det som deres eget, som sunnhet og fred, de kommer til å få sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betrakter det som deres eget, som sunnhet og fred, de får sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Men alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betraktet det som noe de ikke eide, som sykdom og problemer, de ble kvitt begjæret, munker. Da de ble kvitt begjæret, ble de også kvitt bindingene, og da de ble kvitt bindingene, ble de også kvitt lidelsene. Siden de ble kvitt lidelsene, slapp de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som kommer til å betrakte det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betrakter det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt.

Det er som et vakkert beger med velluktende og velsmakende drikke i, munker. Men det er blandet gift i drikken. Så kommer det en mann som er tørst, trett og utslitt av heten. De rekker ham begeret og sier:

‘Se her, min gode mann. I dette vakre begeret er en drikk som både lukter og smaker godt, men det er gift i den. Du kan drikke hvis du vil. Mens du drikker, vil du nyte skjønnhet, god duft og god smak. Men etter at du har drukket, kommer du til å få fryktelige smerter så du antagelig dør av det.’

Men mannen tenker:

‘Jeg kan slukke tørsten med øl, vann, suppe, surmelk eller salt velling. Men jeg vil ikke drikke noe som kommer til å bli til langvarig plage for meg.’

Dermed tar han ikke imot begeret, men avviser det. Og dermed får han heller ikke noen smerter og han dør ikke. På samme måtte er det med alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betraktet det som noe de ikke eide, som sykdom og problemer. De ble kvitt begjæret, munker. Da de ble kvitt begjæret, ble de også kvitt bindingene, og da de ble kvitt bindingene, ble de også kvitt lidelsene. Siden de ble kvitt lidelsene, slapp de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som kommer til å betrakte det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betrakter det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt.»