“Hvem vil du si har fred i sitt indre?
Hvordan tenker han og hva gjør han?
Forklar dette for meg, Gotama,
siden jeg spør om det høyeste menneske.”

Mesteren sa:
“En som ikke har krav til resten av sitt liv,
som ikke er avhengig av det som tidligere har skjedd,
som er uutgrunnelig i hva han gjør her og nå,
han har ikke noen preferanser.

En virkelig vismann hisser seg ikke opp,
han frykter intet, skryter ikke
og lar seg ikke stresse.
Han gir veiledninger uten å bli arrogant.

Han lengter ikke til framtiden
og sørger ikke over fortiden.
Han engasjerer seg ikke i sanseinntrykkene
og lar seg ikke lede av teorier.

Han er beskjeden og ærlig,
verken grisk eller gjerrig,
verken frekk eller ekkel,
og han farer ikke med sladder.

Han beruser seg ikke i fornøyelser
og han blir ikke overmodig.
Han er mild og lett å snakke med,
og han er verken godtroende eller uengasjert.

Han praktiserer ikke sin trening
for å oppnå materielle fordeler,
og han blir ikke irritert om han ikke får noe.
Han fordømmer ikke begjæret,
men ønsker seg heller ingen delikatesser.

Han har alltid sinnslikevekt
og praktiserer oppmerksomhet,
og mener ikke han er bedre enn andre,
heller ikke dårligere eller likeverdig med dem.
Det finnes ikke arroganse i ham.

Den som ikke er avhengig av noe,
blir heller ikke avhengig av læren når han blir kjent med den.
Han føler ikke det minste begjær etter
verken tilblivelse eller tilintetgjørelse.

Den som ikke lengter etter sanselige nytelser,
som ikke er bundet av noen bånd,
som har lagt alle begjær bak seg,
vil jeg si er en som har fred i sitt indre.

Han har verken kveg eller sønner,
ingen åkrer eller andre eiendommer.
Han avviser intet
og mottar intet.

Han har ingen preferanser
som vanlige folk eller brahmaner
kunne tenkes å kritisere ham for.
Derfor rokkes han ikke av debatter.

Den vise er verken grisk eller gjerrig.
Han taler ikke blant dem som er bedre enn ham,
og heller ikke blant dem som er dårligere
eller blant dem som er hans likemenn.
Han innbiller seg ikke noe som helst.

Den som ikke kaller noe i verden for sitt
og som heller ikke sørger over det som ikke finnes,
som heller ikke forviller seg mellom læresetninger,
han vil jeg si har fred i sitt indre.