Mesteren sa:
“Synet av Maras døtre: Begjær, Misnøye og Lidenskap,
vekket ikke den minste lyst til seksuelt samvær.
Hva er dette som er fullt av skitt og urin?
Jeg vil ikke komme nær dem med foten engang!”

Magandiya spurte:
“Hvis du ikke vil ha en slik juvel,
en kvinne som mang en konge begjærer—
hva slags teorier, hva slags liv
og hva slags gjenfødelse vil du da foretrekke?”

Mesteren svarte:
“Jeg kommer ikke med noen påstander,
for når jeg tenker gjennom forskjellige læresetninger,
griper jeg ikke tak i noen av dem.
Og dette gir meg fred i mitt indre.”

Magandiya:
“Du snakker om de forskjellene som finnes,
men du tar ikke noen av dem til deg, vismann!
Hva sier så de vise om
det som kalles indre fred?”

Mesteren:
“Jeg sier ikke at renhet kommer av det du ser,
det du hører, det du vet eller av ritualer.
Og den kommer heller ikke av det du ikke ser,
det du ikke hører, det du ikke vet eller av fravær av ritualer.
Når man slipper taket i alt dette og i alle bindinger
finner man fred uten bindinger og søker ikke noen tilblivelse.”

Magandiya:
“Hvis renhet verken kommer av det du ser,
det du hører, det du vet eller av ritualer,
og hvis den heller ikke kommer av det du ikke ser,
det du ikke hører, det du ikke vet eller av fravær av ritualer,
synes jeg det er en uhyre tåpelig lære.
Noen oppnår renhet gjennom sine teorier.”

Mesteren:
“Du lar deg beruse av teoriene dine,
av det som du klamrer deg til.
Derfor forstår du ikke et fnugg av det jeg sier,
men synes bare at det er dumt.

Den som regner seg som likeverdig med andre,
som bedre eller dårligere enn dem, vil debattere på det grunnlaget.
Men den som ikke lar seg fange av disse tre villfarelsene,
har ingen like i hele verden.

Hvorfor vil en brahman hevde at noe er sant,
eller hvem vil han debattere mot og hevde det er usant,
hvis han ikke har noen forestillinger om likhet eller ulikhet?
Hvem vil han da debattere imot?

Vismannen har forlatt sitt hjem og vandrer
uten å knytte seg til noen landsby.
Han er fri fra sanselige tilbøyeligheter og har ingen preferanser.
Hvordan kan han da debattere med noen?

En stor mann som vandrer omkring i frihet,
vil ikke ta opp noen synspunkter og debattere med noen.
Akkurat som vannet renner av en lotus med kraftig stilk,
uansett om det enn er fullt av urenheter,
vil heller ikke verden og sansenytelser hefte ved vismannen.

Den som er vis, blir ikke stolt over teorier
og heller ikke over det han selv har tenkt ut. Han er ikke slik.
Verken gjerninger eller lærdom kan få ham
til å klamre seg til noen teori.

Den som ikke identifiserer seg med noe,
har ingen bindinger.
Den som har funnet frihet gjennom visdom,
har ingen vrangforestillinger.
Men de som klamrer seg til identifikasjoner eller teorier,
gjør stor skade under sin vandring her i verden.”