“Renhet finnes bare her,” sier noen,
og de sier at det ikke finnes renhet i noen annen lære.
Det de selv holder seg til, regner de som renhet,
og de klamrer seg hver til sin egen sannhet.

De elsker debatt og kaster seg gjerne ut i slike,
mens de betrakter andre debattanter som idioter.
De krangler og støtter seg på forskjellige lærere
og kaller seg eksperter fordi de vil ha anerkjennelse.

De sitter midt i forsamlingen og debatterer,
og de ønsker seg ros og er redde for å tape.
Men blir de gjendrevet, blir de deprimerte,
og de leter etter svake punkter i motpartens kritikk.

Den som blir beseiret i debatten,
som får sine argumenter gjendrevet etter grundig utspørring,
hadde en dårlig sak, og han blir trist og nedslått
og sutrer og sier: “Jeg tapte!”

Slike debatter oppstår blant filosofer
og noen vinner og noen taper.
Når man innser dette, bør man avstå fra debatt,
for den eneste hensikten med dem er vinning og ry.

Eller hvis han høster ros der
mens han debatterer midt i forsamlingen,
da smiler han fornøyd og blir kry av det.
Han blir arrogant fordi han har oppnådd suksess.

Denne arrogansen blir ham til fordervelse
for han kommer bare til å uttale seg med desto større arroganse.
Når man innser dette, bør man avstå fra debatt,
for gode mennesker sier at det ikke er veien til renhet.

Gå tordnende fram som en helt,
ernæret av kongelig føde, som møter sine fiender.
Gå dine motstandere i møte,
for striden er bilagt før den begynner.

Hvis noen vil kjempe for en teori
og sier at dette er den eneste sannhet,
så si til dem at det ikke er noe å strides om,
og de vil ikke finne noen motstand her.

De som vandrer uten å konfrontere noen,
som ikke setter den ene teorien opp mot den andre—
hvem av dem vil du konfrontere, Pasura?
De tar uansett ikke opp stridshansken.

Du tenker og spekulerer for mye,
og sinnet ditt er fullt av teorier.
Men du prøver å konfrontere en vismann,
og ham kommer du ingen vei med.